Dikteren fremstiller seg selv som en slags ballong i dette diktet.
Han stiger stille oppover i skyene, hvor han har hele verden under
seg, men det er bare en person han ser, sin elskede. 

Han er så forelsket at han føler at han svever, men 
påstår fortsatt å ha bakkekontakt, «Jeg kan fortsatt rekke deg...».
På slutten av diktet roer forelskelsen seg, de to daler ned igjen fra skyene, 
mot virkeligheten. «og himmelen er også der», kjærligheten er der fremdeles, 
de er ment for hverandre.