Dikt

forside om stian liv irc dikt dagbok foto diverse
Sist oppdatert Mandag 14. juni 2021
[Skjul kommentarer]

Livets kunstnere

Hva er du da, Eli?
Er vi ikke alle kunstnere?
Livets kunstnere
Med verden som lerret
og fremtiden som innsats
Lager vi hvert vårt
mesterverk.

Diktet er hentet ifra et brev til en venninne, som svar på denne replikkvekslingen:

E: Hrmf. Aldri fornøyd. SÅnn er det. Kunsten blir ikke verdsatt nå til dags. Det var mye bedre i gamledager.

(..)

S: ja, finn på noe nytt.. se DET er kunstnerens oppgave..

E: Hmm.. Men jeg tror ikke at jeg tar på meg den oppgaven. Jeg er ikke kunstner med ord. Jeg er ikke kunstner i det hele tatt.

Soloppgang

Livet venter

Da sov jeg
inntil solen traff min arm
og gjorde den varm
som for å si
våkn opp, kjære
livet venter

Diktet beskriver egentlig hele opplevelsen en høstdag. Jeg hadde vært lenge oppe og sov til langt på dag, men solen gav meg en liten tankevekker.

Nattens sol

Lykke

Nå går jeg rundt om kring her ute
Mørkt, og stjerner, og...
Kan jeg ikke unngå
Å legge merke til
Hvor fint alt er
Fint
Skikkelig fint

Jeg kan føle
Lykke
Hva er lykke
Lykke

Lykke er når jeg går
Nedover en hvit, snødekt vei
Det er kaldt
Det blåser
Og det gjør meg ingenting
Gjør meg ingenting

For inni meg
Er det varmt og rolig
For der er
Min kjærlighet

Dette diktet ble til på Sokn i Rogaland, sent en kveld. Jeg gikk tur sammen med Benji i det for en gangs skyld hvite landskapet, hadde med meg en båndopptaker, og jeg ble grepet av stillheten og det fredelige landskapet.

Diktet er egentlig lest inn på dialekt, men er skrevet om til bokmål, uten at det ble noe bedre av det.

Charlotte

Charlotte, charlotte, eg elskar deg
men eg skal skåne deg,
og ikkje skrive på nynorsk..

Charlotte, Charlotte, eg elske deg (dialekt, vett du)
å, eg sko ønska du va her nå,
så eg kunne kyssa deg, klemma deg, kitla deg,
eg bler så glade når eg ser deg le.

Åh, eg bler så glade når du komme,
når eg ser deg med det fina smilet ditt,
med det nydeliga håret, og de vidunderlige auene..
Du , så fine..

ÅÅÅ CHARLOTTE; EG ELSKE DEG!!!!!! ELSKE DEG; ELSKE DEG, ELSKE INGEN MER ENN
DEG, JA EG ELSKE DEEEEEEGG!!

Så korfor kan du ikkje se herøve,
se kem så sitte her, sitte å ser på deg..

Dette diktet ble skrevet 1995-03-21 17:44 av.. ja, av meg, faktisk. Jeg gikk på ungdomsskolen, i 9. klasse. Charlotte var en jente i 7. klasse og vi møttes i korridoren utenfor klasserommene. Jeg sendte dette diktet til «Bøllehjørnet» på en BBS, men de mobbet meg tilbake for å skrive et slikt klissedikt.

Savn #2

Du vet.. kvinnedag og Øivinddag imorgen/idag.. Og da...
lissom... skal vi jo være hos Øivind da.. og.. du skulle ikke være
med.. MEN JEG VIL AT DU SKAL VÆRE MED
LIKEVEL!!!!!! Hvorfor får du ikke lov........ grr... vet du?

Fordi de skal sitte og kose seg med rødvin og da tror de at du
også kommer til å ville ha og da blir du sikkert full og rar og
sånn, og det sømmer seg ikke i din alder og ikke vet jeg men jeg
vil jo helst at du skal være der da for det er så koselig det er
koselig når du er der ja koselig det er det når du er der.

Vi kan jo bare sitte der og kose oss vi trenger vel ingen vin
sånn som de andre men hva med Martin han vil vel heller ikke
ha noe alkohyl men kan han være med og kose da hvordan går
vel det hvis Martin også vil klemme litt?

Uansett om du får være med eller ikke eller vil eller skal noe
annet eller hva så håper jeg da at du er der når jeg kommer så
jeg får klemme deg igjen og sagt hei og sett ditt vakre smil og
dine eventyrlige øyne og ditt avklippete tungebånd ja selv om
det egentlig er lippebånd da så er det søtt likevel.

Dette diktet har en litt annerledes inndeling i vers, linjen brytes ved en fast bredde istedet for å følge noen rytme.

Dette indikerer at diktet ikke har noen fast rytme i det hele tatt, men at det skal leses sammenhengende og kaotisk og forvirret og ikke vet jeg men sånn er det ihvertfall. (skjønner? :))

Diktet er hentet ifra virkeligheten, det var rettet mot min daværende kjæreste. Datoen er fastsatt ganske nøyaktig, kvinnedagen er 8. mars, så diktet er skrevet 7. mars 1997.

Hun gikk

Hun gikk bare
Uten omtanke
uten å bry seg
hun bare gikk
just like that

Sverrepus

Sverrepus
En deilig mann
Naken
Et slips å bli glad i

Sverre Stornes, en veldig god venn, som er like kosete som meg, men som er blitt veldig bizznizzzz i det siste. Han lurte på hvorfor han ikke hadde fått noe dikt, så nå skrev jeg et da. Det blir på en måte alltid litt homoerotisk når Sverre er i nærheten.

Ååååååå

Du er der
Så nær så nær

Men hva mangler?
Hvorfor kommer du ikke hit?

Du kan jo
Alt
Alt er mulig
For deg
Eller..?

Det er den ene lille tingen som mangler for at det skal klaffe i kjærligheten, og om man er forelsket opp i skyene («Alt er mulig for deg»), klarer man rett og slett ikke å innse dette helt.

Det er denne frustrasjonen av at man er forelsket men samtidig merker at det ikke går så bra dette diktet forsøker å uttrykke.

Ensom

Også var livet mitt tomt igjen
Et kort øyeblikk hadde jeg noe felles
med henne
jeg følte hva hun følte
jeg fikk innsikt
Det var ensomheten.

«Hun» i diktet er en tilfeldig jente som satt på siden av meg på bussen hjem en kveld. Jeg var i denne merkelige stemningen, og da jeg snudde litt på hodet så jeg at hun var i akkurat samme stemning, som beskrevet i diktet.

Elskede

Elskede

Mitt hjerte dunker ømt for deg
Lengselen er stor, for stor
Forelsket
Jeg er forelsket
Hele min verden går i oppløsning
Alt går i ett

At jeg kan tenke på
er deg
du
min kjære
Jeg gjør alt for deg

Jeg vil vekk
vekk herifra
til deg
Åh, jeg vil være hos deg
Hvor er du,
Åh, hvor er du ?

Diktet illustrerer hvordan en vil isolere seg fra alt annet og kun bry seg om den utkårede når en er blitt forelsket. Alt som betyr noe i hele verden er den elskede.

Å være adskilt fra den man er forelsket i kan være tungt, særlig om en ikke er sikker på hvordan det egentlig vil gå med forholdet. Siden alt som betyr noe nå er forelskelsen, står hele verden på spill for hovedpersonen.

«Åh, hvor er du?» spør han. Det er ikke fysisk lokalisering han er ute etter, men en følelsesmessig. Han når kanskje ikke helt frem til henne, ikke slik han har drømt om.

Hyllest til Verdana

Verdana, Verdana, kor flott du er!
Eikvar webside, eitkvart dokument,
dei skinn og glitrar, alt er heilt eksellent.

Det er med Verdana i mi hand,
at eg tørr seie eg er lukkeleg,
Verdana og eg,
saman på vår veg.

Ikkje ei einaste anna skrift,
ikkje eit bilde, ikkje nokon drift,
kan erstatta mi kjærleik,
ikkje eingong om eg skulle bli gift.

Så, Verdana, eg må seie,
eg er stolt av deg.
Eg skulle ønske du var mi dotter,
men tåre i auget har eg nå likevel,
for glad i deg, det er eg.

Dette diktet er selvsagt bare et lite gledesutbrudd fremkalt av den vakre skriften Verdana.

Jeg har Verdana som min standardskrift i Opera, og alle websider kan ved et magisk trykk på «Bruk mine stilinnstillinger» bli råpene, uansett hvor fæle de måtte være fra før.

Gitar

Dikt på gitar.
Gitardikt.
Strenger vibrerer,
strofene siver ut.
Dikt på gitar.

Dette diktet ble til under en brevveksling med en venninnne, hvor hun påstod at hun kunne André Bjerkes dikt «Det haster» utenat, og også på gitar.

Cecilie tjahåier

Du er så slem med meg!

DU ER SÅ SLEM MED MEG!

Men hva betyr vel det?
Når du er syk
Ligger hjemme og
hoster og harker
og vrenger lunger
og beina faller av
og ingenting stemmer lenger
Hva betyr vel det?

jeg er sykere nå enn jeg var den gangen....

Jeg har blitt en av dem
En av DEM
Jeg
Ja, tenk meg
Det hadde du aldri trodd

Jo, jeg visste det på forhånd...

Dette diktet er komponert av Øivind Torkildsen.

«en av DEM» er et sitat stjålet fra en tidligere bekjent Edvin Syse ifra Tønsberg. Jeg vet ikke hva som er bakgrunnen for sitatet, men det skal ihvertfall signalisere at den andre er en avviker, med i en spesiell gruppe, uten at man sier noe mer om hvilken gruppe.

Dette er den nyere versjonen av diktet, datert 2000-06-26, en ensfarget versjon. Den tidligere versjonen hadde 3 forskjellige farger.

Nå er diktet i enda en versjon, datert 2001-07-04, uten farger. Farger er teit.

Avstand

Avstand.
Ti centimeter unna,
noen man tror man kjenner,
egentlig en god venn.
Hva skjer?
Plutselig er hun mil unna...
jeg som kjente henne.
Nå er hun borte.

Dette diktet ble skrevet på en mobiltelefon 2. juledag 2000. Jeg var med Øyvind og Cecilie og Martin ut på byen, og vi fant egentlig ingen plasser å gå, før vi havnet inne på en pianobar uten piano som heter «Alle fire».

Det kunne jo gå greit nok, men det som skjedde var at Øyvind og Cecilie endte opp i en særdeles lang, og for dem særdeles morsom, lukket samtale.

Jeg fikk en rar følelse, at en av mine beste venner ikke var noen kjente, hun var en fremmed.

Etter at diktet var skrevet løp jeg forøvrig ut ifra utestedet i protest, og alle ble venner igjen. (men det var en mislykket kveld likevel)

Sammen

Først nå
Har jeg innsett
Hvor viktig
Det er å være sammen
Sammen
Både her og der
I tykt og tynt
Overalt og alltid
Sammen

Sammen kan vi få det til
Sammen kan alt skje
Sammen, det skal vi være
En gang
En plass
Sammen

Nå står jeg her ute
På en øde øy
Det er kveld
Det er mørkt
Det snør
Det er skyer
Ingen stjerner viser

Men ei stjerne er der dog
Du, min stjerne
Du er alltid der

Alltid på min indre himmel
Vakker
Fantastisk

Jeg er forelska
Jeg er så rar
Jeg elsker deg
Cecilie
Klem

Dette er et av to dikt i serien «kvalmende sammensurium komponert med diktafon ute i mørket en sen vinterkveld».

Dere får bare tilgi meg. Man gjør rare ting når man er forelsket. Jeg er ikke slik til vanlig.

Legg spesielt merke til den merkelige bruken av ordformer, radikale «forelska» (som er veldig atypisk for meg) i samme dikt som litt mer gammelmodige «dog».

Fanget

Så hendte det meg også
Den kom til slutt
Innhentet meg
Fanget

Forelskelsen kan ramme alle
Fange
Fortrylle
Forandre livet

Livet blir fantastisk
Og alt i sammen
Takket være
Deg
Jeg elsker Deg

Sukk, hvor optimistisk man er når man er nyforelsket! Jeg savner den tiden rett som det er, skulle ønske jeg kunne blitt forelsket igjen... :)

Maren prater i telefon og leser i atlas

Verden er løpsk

Kontorløst papir
Nytt og revolusjonerende
med hypokleramid

Trådløst tilgjengelig
med vapp, faks,
ess emm ess,
i ess de enn

Hundre prosent digitalt

Web uten grenser
meil, irk, i se ku
Snøen er en kaffekopp

Dette diktet ble skrevet natten til 9. januar 2000. Jeg satt på irc, og Brynjar Sandvoll Larssen sa plutselig «snøen er et kaffekrus, btw». Jeg syntes dette var et ganske stilig sitat, så jeg kombinerte det med et sitat av Louis Oliver Erdmann, «web uten mening», la til litt kunstnerisk frihet samt litt ironisering over hvordan det kan synes som om verden forviller seg inn på et teknologisk bakspor, og skrev ned.

I etterkant har Brynjar fortalt at det egentlig var «snøen er en kaffekopp» som falt ned i hodet først, men at han ombestemte seg til kaffekruset like efterpå.

Finding the best

It's my task
Goin' towards the sun
Findin' the source
That's my task

There it is
Layin', standin', waitin'
Reachin' out for the hand
Smilin', laughin', cryin'

It's all a matter of finding the best
Finding the best
I've found the best

Gettin' the truth
Realizin' the wisdom
Enjoyin' the life
That's my task

There she is
Playin', runnin', livin'
The woman of my life
Holdin', flirtin', kissin',

It's all a matter of finding the best
Finding the best
I've found the best

Et heller formiddabelt forsøk på å skrive noe på engelsk, som en slags sangtekst. Det er overdreven bruk av apostrof på alle -ing-endelser utenom i versene med «finding the best», som for å indikere en litt Claptonsk uttale.

Men egentlig er det et fint dikt, synes jeg. Jeg smiler hver gang jeg leser det, stemningen kommer godt frem.

Nogaye

Nogaye,
skjønnheten fra Afrika
Med sin latter,
sin sjarm,
hun tar deg med storm.

Nogaye er kjæresten til Sverrepus. Hun er en liten prinsesse, og hun vet hvor sokkene skal ligge. (IKKE på gulvet - med mindre de er svette. Eller hvordan var nå det der?)

Skummel tåke

Forelsket igjen

det var i skumringens time
jeg fikk møte deg igjen
med latter og smil
vekket du meg fra min dype dvale

måneders skjulte savn kom frem
alt kom tilbake til meg i natt
jeg hadde fortrengt hva jeg egentlig visste
du er den rette, min utvalgte

Dette lille diktet ble til på sentralstasjonen i Stavanger, og er skrevet i sin helhet på palmpiloten min Synne. Det er derfor det ikke er noen store bokstaver, jeg anså det ikke som viktig å bruke tid på det.

Bakgrunnen for hendelsen var at jeg hadde truffet igjen en person på som jeg ikke hadde sett på lenge, og jeg innså hvor mye jeg egentlig hadde savnet henne.

Naturen

i dag gikk jeg en tur ute i den gode og frie naturen.
Været var fint, sol og blå himmel.
litt fuktig, men det får nå være så.
Jeg hadde med meg hunden min, og så gikk vi på golfbanen.

Ingen andre ute, bare jeg og hunden,
det var herlig å slappe off..
Jeg bare slengde meg ned på marka,
og kikket på himmelen.

Stilte meg opp ved Stokkavannet
og snuste inn den friske lukten.
Tenkte på Charlotte, drømte,
ja, jeg er forelsket.

Dette diktet er også ifra charlotteperioden, faktisk skrevet 1995-03-21 17:44 det også. Det er ikke så mye å si. Jeg kan jo unnskylde meg med at 1995 - 1979 = 16, kanskje.

Himmel over Voll

Min drøm

Min drøm
Svevende, flytende
Vidunderlig
som på en sky
lett, fuktig
Høyt høyt oppe
uten å falle ned

Og titter
ned
mot virkeligheten
og himmel på jord
titter
på deg

Og svever
enda høyere
høyere
helt opp
og blir
blir

Men er det for høyt?
Høyt? nei da..
Jeg kan fortsatt rekke deg...
Fullstendig

Og løfte deg opp
Vidunderlig
Å være her med deg
på en sky
høyt hevet over virkeligheten

Men skyen faller
sakte
sikkert
mot virkeligheten
og himmelen er også der
du
og jeg
sammen
med himmel på jord.

Dikteren fremstiller seg selv som en slags ballong i dette diktet. Han stiger stille oppover i skyene, hvor han har hele verden under seg, men det er bare en person han ser, sin elskede.

Han er så forelsket at han føler at han svever, men påstår fortsatt å ha bakkekontakt, «Jeg kan fortsatt rekke deg...». På slutten av diktet roer forelskelsen seg, de to daler ned igjen fra skyene, mot virkeligheten. «og himmelen er også der», kjærligheten er der fremdeles, de er ment for hverandre.

Det finnes en slik

Jeg tenker på det å ha en venn.
Ikke hvem som helst venn,
men en slik som du føler er *din* venn.

En som du kan snakke med,
om alt. Om hverdagslige ting,
om seriøse ting. Om kjærlighet.
Som forstår. Som du forstår.

En som alltid er der,
enten du er kjempeglad
eller trist trist trist.
Er der, for deg.

En venn som viser deg
at du er verdsatt,
som blir kjempeglad
om du foreslår noe,
selv om det bare er å lage middag.

Som gir deg en klem
når du trenger det mest,
eller rett og slett bare
for å si at hun er glad i deg.

Og du vet at du er akkurat
lik venn for henne.
Du bryr deg om vennen din,
hun betyr alt for deg.

Ingenting er mer verdt enn en slik
venn. Det er slike venner som gjør
verden et herlig sted.

Hvis du finner en slik, hold fast.
Vennen er din for alltid.
Og jeg sier dere, det finnes en slik.
Hold bare øynene oppe.

Ok, jeg innrømmer det, dette diktet er skrevet med en bestemt person i tankene, og det er trådvennen min, Ane.

Jeg er veldig glad i henne, og det tror jeg kommer til å vare livet ut. Men nå må dere ikke tolke meg feil, Ane er bestevennen min, ikke kjæresten min. Husk at en kan (bør!) være glad i de beste vennene sine også! Si til en venn idag at du er glad i ham, si at du setter pris på henne.

Savn #1

Jeg savner deg
Jeg vil se deg igjen
Igjen, allerede
Jeg savner deg

Lørdag...
Ja, på lørdag..
Da... får vi se
Om vi kanskje
Treffes igjen
Allerede
Savn
Jeg savner deg

Et enkelt lite dikt om det at man alltid må skilles fra sin kjære, om enn for bare en bitte liten stund...

Kjærlighet........

Kjærlighet er ikke
noe en har alene
Kjærlighet er når
en har noe sammen
Kjærlighet er ikke
som alle andre -heter

Kjærlighet er ikke
noe en har alene
Kjærlighet er når
begge parter deltar
Kjærlighet er ikke
noe en får

Kjærlighet er ikke
noe en har alene
Kjærlighet er når
en finner hverandre
Kjærlighet er
noe man sammen skaper

Jeg synes dette diktet er veldig kjedelig, med alt for mye gjentakelser. Budskapet er enkelt, kjærligheten er tosidig. Man kan undre seg for hva som er bakgrunnen for diktet, jeg husker ikke.

Legg merke til allusjonen til Lottoreklamen i første strofe.

En dag, her

En dag var hun der
Rett på siden av meg
Jeg har lett overalt etter henne
men idag sitter hun her.
Akkurat her. Ved siden av meg.

Var det tilfeldig?
Har hun lagt merke til meg før?

Diktet ble til våren 1999, inspirert av en hendelse i forelesningssalen i IT112. En søt jente jeg hadde sett en del ganger tidligere satte seg rett ved siden av meg. Ingenting mer skjedde, typisk nok.

Sneen

Der kommer den igjen,
denne forbannede sneen
stille, sakte,
luskende kommer den ned ifra himmelen
Legger seg over alt,
dekker det, skjuler det

Det er vel kanskje åpenlyst hvor dette diktet har sin opprinnelse, nemlig Trondheim når vinteren kommer. Men diktet har også en annen side. «dekker det, skjuler det». Merk at «det» aldri er definert, det er opp til leseren å finne ut hva «det» og sneen er.

Legg også merke til variasjonen mellom diktene i bruk av skrivemåten «snø» mot «sne». Hvert ord og skrivemåte er nøye valgt ut til hvert enkelt dikt.

Tulipanrosen

Med blomster skal kvinnen vinnes
sier et gammelt ordtak
Men hva om hun ikke vil spise blomsten?
Og selv er en blomst?

Hva om hun verken er en
tulipan
eller en
rose
Hva er hun da?
En tulipanrose?

Hvordan lukter en
tulipanrose?
Som en sommerdag med sol og iskrem?
Som en vårdag med yrende liv?

Tror du ikke at en
tulipanrose
lukter helt spesielt?
Noe for seg selv
Ingenting lukter som en
tulipanrose.

Du.
Du er som en tulipanrose.
Jeg vil så gjerne ha deg her
i min vinduskrok...
så jeg kan lukte på deg hver dag
og vite
at du er min.

Jeg husker ikke hvordan jeg kom på dette konseptet med «tulipanrose», men det er ihvertfall sikkert at dette diktet er oversvømmet med bilder, faktisk så mye at det virker ironisk med tanke på klisjédikt om blomster, vår og forelskelse.

Det er også et poeng at om det fantes en «tulipanrose» vil den være helt spesiell, slik «du» i diktet er.

Disse sidene vises takket være Linux, Apache, PHP, CSS, XHTML, NTNU, NVG og UNINETT. Bryr du deg? Neppe.