Hei, jeg hadde visst bare forlagt hele dagboken min jeg. Som alltids, jeg klarer aldri å fullføre prosjektene mine, alltid kommer det noe i veien, man mister entusiasmen, det blir så mye som må gjøres, osv. osv. Jeg er grusom på det der.
Jeg har en todoliste på palmen min, og den har oppføringer tilbake til da jeg fikk den i begynnelsen av 2000. Såsom "Lever tilbake skibukse til Bjarne". Jeg lånte den den påsken der, tror jeg. Det er forøvrig en sånn vadjemølsbukse (eller hvordan det nå skrives), sånnen fancy gammeldags en som man har når man står telemark. Ikke at jeg har gjort det. Jeg har ikke stått snowboard engang, jeg, kun helt vanlig slalåm på meg :=) (og husk nå at det heter «slalåm», ikke «slalom». Det er et norsk ord! tvang norsklærerinnen vår på oss i fjerde klasse.)
Tja, men.. hva har jeg gjort? Ja, for nå har det plutselig gått rundt regnet 6 måneder. Det er litt mye. Men jeg har ikke gjort så mye, altså, slapp av. Jeg kan jo ta en kort oppsummering. Sommeren først.
Jeg var jo altså i Stavanger sist gang den 2001-06-16, men jeg var der ikke så lenge, jeg reiste hjem igjen for å jobbe. Det var ikke allverdens å gjøre på jobb, men jeg var der ihvertfall hver dag. Vi grillet oppe på festningen et par ganger, jeg trivdes med å bo i General Buddes gate. Jeg ble kjent med Linda, som er kjæresten til Sveinung. Hun bor her mer eller mindre hun også nå.
Så, i august, da dro jeg hjem igjen til Stavanger en tur, og etter en uke så dro jeg til Tyrkia sammen med Cecilie, Øivind, Tonny og Eli. Dette er «gamlegjengen» ifra Stavanger, så det lovet jo bra. Vi hadde planlagt alt på forhånd, jeg hadde tilogmed laget en egen portal!
[link]
Det var herlig med en ferie, altså, men det var fryktelig varmt. Som regel var det over 40°C ute, og det varte utover kvelden også. Det var sært å sitte ute om kvelden på restaurant og nesten svette. Men det gikk fint altså, og vi var jo på stranden hver dag. Og vi kom godt overens.. stort sett. Vi hadde jo aldri vært på noen lengre tur sammen, så det var jo en grei erfaring.
Etterpå dro jeg etterhvert tilbake til Trondheim, jeg fortsatte å jobbe, jeg drev bl.a. på med et kult internprosjekt hvor vi laget en tjener for delte avtalebøker, det ble mye kalendertenking for meg. Helt ok, jeg liker jo datoer og slikt jeg. :=)
(og hvis du lurer, den beste måten å skrive datoer på er den som er definert av standerden ISO 8601, nemlig år-måned-dag. Årstallet selvsagt med fire siffer. Det lure er at man har feltene i synkende rekkefølge, så man kan legge til og trekke fra etter ønske, f.eks. 1980-01-01 18:00 og 2001-05 (mai i 2001). Tenk litt lengre frem enn din egen nese, og unngå å lure på "Når er egentlig 01.02.03?" eller å se på melkekartongen med "03.02" og fundere på om den varer til neste år eller om de mener februar eller mars eller hva. ISO-datoer er også særdeles lurt på websider og ting som leses av folk fra verden)
Nok fjas. Videre? Jeg gjorde svært lite. Ihvertfall skolemessig. Jeg var som vanlig meldt opp i 15-17 vekttall, og begynte med godt mot, jeg og Sveinung gikk på forelesninger og fremtiden så lys ut. Etter et par måneder igjen så det ut til at det eneste vi kom til å ta var et fag på 5 vekttall som het Kulturforståelse. Veldig gøyal bok i pensum, og veldig lett eksamen. 5 ufortjente vekttall, og det har NTNU etter mange år endelig skjønt, så dette var siste gang faget gikk. :/ Men jeg rakk det!
Jeg hadde ikke tatt opp noe studielån det semesteret, jeg skulle klare meg på det jeg tjente fra Linpro. Men tingen var jo det at for å studere kunne jeg ikke jobbe så mye, så jeg hadde veldig knapp økonomi mange måneder. Det var kjipe greier. I det minste visste jeg hele tiden at alt ble iorden til den 10. i måneden, lønningsdagen vår. Men nei, da var det jo alle regningene som var gått til purring som måtte betales, og da var det typisk 1500 kroner igjen etterpå. Til mat og buss og alt. Muff, det var kjipe greier.
I tillegg begynte det å bli mindre og mindre å gjøre, vi fikk ikke så mange oppdrag lengre, dot-com-boblen som vi hadde levd gått på døde ut, og da forsvant mange av kundene våre også. Så i desember ble jeg permittert, og det er jeg enda. Det er en trist sak, jeg var jo ikke den eneste heller, så hele miljøet på kontoret ble ødelagt for Trondheim sin del ihvertfall. Vi har jo vært bare venner som har jobbet sammen, og plutselig ble alle utenom 2 av dem sittende med ingenting å gjøre. Trist stemning.
Menmen, jeg tok det ikke så tungt, jeg kunne jo bare ta opp studielån til våren og bli ordentlig student "igjen". Det var kjedeligere for andre, som satt med huslån som skulle betales. Studielån er ikke så godt egnet til slikt, det blir fort litt lite. Og det ble lite for meg også. Jeg satte det inn på kontoen min, betalte de 5000 jeg skyldte kredittkortselskapet for høstens økonomiske tørke (arrkk), og fordelte alt utover.. "Husleie", "Regninger", "Reserve". Det ble veldig lite i "Reserve". Det så deprimerende ut, jeg regnet ut at etter regninger og husleie er betalt får jeg 2000 kroner i måneden.
Jeg har alt brukt 3000 kroner ekstra denne måneden, så det kommer ikke til å virke, altså. Jeg får se hva som skjer. Ja, kanskje jeg må jobbe med noe annet før jeg blir kalt tilbake? Jeg fikk faktisk tilbud om å jobbe som mattelærer på en videregående skole. Jeg tenkte veldig mye på det, det virket spennende, men jeg var fryktelig usikker. Kunne jeg nå nok? Blir det ikke litt dumt å trappe opp i en videregåendeklasse like etter at jeg har vært der selv? Klarer jeg egentlig lære fra meg noe? Husker jeg alt pensumet? Hvordan var nå det der med integraler?
Men jeg slapp å tenke mer på det, stillingen ble besatt av noen som hadde litt mer utdannelse enn jeg. (Jeg har vel nesten 14 vekttall matematikk).
Ja, også var det andre ting også. Bestevennen min, Ane, hadde bestemt seg for å flytte til nyttår, hun ville til Oslo der faget hennes gikk. Jeg gruet meg. Hun hadde vært her i halvannet år, og jeg har aldri hatt det så morsomt som sammen med henne. Jeg har blitt ordentlig glad i henne, vi har et flott vennskap, synes jeg. Vi gjorde alt sammen, dro på kaféer hele tiden, så filmer sammen (også alle de gamle filmene! Ååå, så koselig!), laget middager og kaker (ok, hun stod for kakene, sjokoladekaken hennes er bare mesterlig!) og hva vi nå måtte finne på. Det var sånn at jeg fant på noe jeg hadde lyst å gjøre, også bare kontaktet jeg Ane og spurte om hun ville være med, så svarte hun "OK!". Og motsatt! Det er takket være Ane at jeg har fått med meg så mange konserter og begivenheter, jeg er jo håpløs til å følge med på ting som skjer.
Men nå skulle hun altså bort. Nå må jeg klare meg selv. Jeg gledet meg ikke, altså. Hun kom heldigvis tilbake hit til nyttårsaften for å vaske ut resten av hybelen sin og feire sammen med oss, så jeg fikk på en måte to avskjeder. Men det var annerledes andre gang. Nå var hun på besøk, hun bodde ikke i Trondheim lengre. Hun var overrasket selv over hvor raskt hun omstilte seg etter at hybelnøkkelen var levert inn. Plutselig var det over.
Ja, men jeg skal steppe litt tilbake. Jul. Ja, det er jo greit å få med seg den også. Jeg hadde tenkt å være her oppe ganske lenge, men så ble jeg jo altså permittert, så da var det ikke så mye vits lengre. Men jeg ble her til 2001-12-17, søsteren min sin bursdag. Jeg måtte ordne alt før det. Det var jo dette med presanger, jeg måtte nesten ordne det før folk reiste hjem. Og jeg klarte som vanlig ikke å finne noenting. Herregud som jeg hater å kjøpe presanger, altså. Jeg kan ikke fordra det! Det er det samme om det er bursdag eller jul, jeg klarer det bare ikke på kommando.
Og jeg endte opp med å gå i slike interiør-kjøkken-tingtang-butikker hele tiden. Alt var jo svindyrt. Ingenting kunne jeg gi, selv om jeg hadde hatt penger. For alle sa "Vi lar det bli en liten ting iår". Men jeg endte nå opp med gaver til de fleste likevel, til levelige priser og som jeg tror de fleste ikke ble misfornøyde med. Det viste seg senere at CD-en jeg hadde kjøpt til André var bare et tomt cover, men det var butikkmannen snill og ordnet opp i etterpå uansett. :)
Ja, meg selv? Jeg fikk vel.. skal vi se.. ikke all verdens, egentlig, men jeg forventet jo ingenting heller. Jeg fikk en fin sort bukse (ja, jeg TRENGER flere bukser), elektrisk wokpanne (whee! Står for seg selv på benken, blir varm på null komma niks!), en genser, sengtøy, en kul Kings of Convenience-CD av Ane, whiskyflaske og et par andre ting.
Men det var noe som plaget meg med julen, og det var at jeg fikk så lite tid sammen med Cecilie og Øivind. Jeg reiste jo hjem ganske tidlig, men ingen av dem kunne komme hjem før ganske sent, pga. disse teite medisinstudiene som er så intensive og progressive og alt det der. Og jeg måtte jo reise opp igjen før nyttårsaften også, siden Ane skulle bo hos oss og forberedelser og ting.
Men jeg fikk truffet dem litt, da. Jeg var på kafé med Cecilie, også traff jeg Cecilie og Ellen (venninnen hennes) og senere Øivind også en kveld jeg var ute med søsknene mine (herregud, ut med rennesøybuer, det er en opplevelse for seg selv), jeg traff Øivind og Martin en annen dag (Martin er en felles kamerat, han skal faktisk gifte seg snart, skremmende! :=) ), også siste dag så spilte vi Trivial Pursuit, jeg, Øivind, Cecilie og Erling, en studiekamerat av Øivind. Vi satt på Cementen, en veldig trivelig plass. De har masse gamle bøker stående, det er veldig litterær-kulturell-intellektuell stemning der, du er garantert å møte på en eller annen fra Mongoland i bardisken, og rett og slett trivelig. Men mye røyk.
Også var det god mat i julen som vanlig, og jeg reiste hjem, og her feiret vi nyttårsaften ganske mange folk, faktisk, det er gøy at så mange samles like etter jul. Vi var hos Lone og Gaute, og tingen var at vi skulle organisere buffet, dvs. at alle tok med seg en ting som folk kunne forsyne seg av. Jeg og Ane skulle bake en stor pizza og ta med. Vi får det travelt. Taxikø. Stresser. Pizzabunn blir svart. Gir opp hele pizzaen, taxien kommer ikke likevel.
Så vi var en time for sene og hadde ikke med oss mat. Men vi ble tatt godt imot likevel, det gikk helt fint. :=) Og det var veldig koselig, altså, og alle fikk klem ved midnatt såklart. Og efteråt tuslet tre penkledde mennesker hjem i slapsete snø.
Og det var andre halvdel av 2001. Takk for meg. :=)