Jeg hadde helt rett forrige gang i at uken kom til å bli hektisk. Jeg og André var ganske nervøse for at prosjektet ville gå nedenom og hjem. Vi hadde ikke blitt ferdige med selve kodetingen, og hadde igjen å skrive rapport, som iogforseg skulle gå bra. Men ville vi kunne få «bestått» på et prosjektarbeid når vi rett og slett ikke hadde noe som kjørte engang?
Etter litt samtaler frem og tilbake kom vi frem til at jo, det skal kunne gå fint å bestå hvis man bare har en fyldig rapport som tar opp hvorfor man ikke ble ferdig. Det er tross alt en del av prosjektarbeidet at man kan gå tom for tid også. Puuh! Vi satte igang, fulle av iver, og skrev ivei dokumentasjon og rapport og tegnet ferdig diagrammer og det hele ble egentlig ganske så pent (vi brukte selvsagt LaTeX) og ganske mange sider også (58 sider, ja, med innholdsfortegnelsen! :=) ),.
Så hadde vi bare presentasjonen å bekymre oss over. Presentasjonen skulle være i plenum (dvs. foran alle de andre som har hatt prosjektarbeidsfaget) på fredagen. Velvel, vi syntes det gikk veldig bra forrige gang vi hadde presentasjon, og da hadde vi ikke forberedt oss, intet manus eller.no, så vi satset på å gjøre det denne gangen også.
Det gjorde vi veldig rett i, viste det seg, presentasjonen gikk glimrende denne gang, vi fikk automatisk en sånn kul fremføringsteknikk hvor vi byttet på å ha ordet, og hvor den andre kom med innspill og kommentarer underveis. Et konstruert eksempel: «.. og derfor er Prolog et kult språk. Eller hva, Stian?» «Jo, ikke minst fordi man kan utnytte tilbakesporingsalgoritmen til å lage interaktiv grafikk, ...»
Jeg og André har lyst å holde kurs sammen senere. Det kan bli fedt! :) Vi følte altså at det går bra, og har troen på at vi fikk 5 vekttall hver den fredagen. Ellers har jeg jo bare én eksamen igjen å ta, i diskret matematikk. Eksamenen er helt i slutten av mai, så jeg burde snart begynne lesing og oppgaveløsing. Ja, også kjøpe boken, da.
Ellers, jeg sa vel at jeg skulle til Oslo. Jeg ble litt nervøs da André sa at de hadde hatt store problemer med å finne flybilletter, og jeg surfet ivei hos både Braathens og SAS. Utfordringen var å finne et fly som landet i Oslo på fredagen slik at jeg rakk sing-a-long-kinoen klokken 19:00, men som gikk sent nok til at jeg rakk presentasjonsrunden, som begynte 12:00.
Jeg fikk plass på et fly som landet 18:15. «Da må du løpe med en gang du lander» sa folk til meg. Reklamene for Flytoget sier nemlig at det eneste man rekker er flyet, ingenting om kinoforestillinger. For å slippe å dille med koffert pakket jeg alt jeg trengte for en del dager i sånn liten ryggsekk jeg kunne ta med meg.
Dog, det viste seg da jeg tok flybussen ut rett etter presentasjonen at der stod det et tidligere fly til Oslo og ventet! Jeg løp bort til gaten, det var bare 3-4 mennesker igjen der. «Kan eg få vær me??» sa jeg og hoppet i luften. (fakta!). Damen smilte til meg og sa «OK!», og wheee, der var jeg på vei til Oslo mange timer før! SAS er flotte greier, altså.
Vel fremme bare sullet jeg rundt litt i Oslo-gatene, nede på Aker brygge og sånt, men etterhvert begynte klokken å nærme seg 19, jeg møtte Ane utenfor Stortinget, (hun dro ned til Oslo på torsdagen eller.no) og så var det bare å finne dette Filmteateret. Det viste seg å være ganske enkelt, iogmed at det bare var å følge gjengen med tyrolerhatter og annen Sound-of-Music-utkledning. =)
Forestillingen? Kjempegreier! Det var en dame som gikk igjennom alt vi skulle huske på før filmen startet, som at hver gang baronessen viste seg skulle vi hvese, eller at når Rolf, budgutten, dukket opp skulle alle si «rolf-rolf-rolf-rolf-rolf» (som bjeffing! og at hver gang de flotte fjellene dukket opp skulle alle si «Hills!» og ta hendene i været. Jeg fikk tårer i øynene bare av prøvesyngingen av «Edelweiss»! Dette lovet bra.
Og det gikk strålende! Folk var helt med, sang av full røst og tjoet og heiet til lerretet, kom med morsomme kommentarer (dog fikk vi ikke med oss alle, siden vi satt på første rad) og buet ivei på nazistene. Det hele var artig! Jeg går enda i en slags Sound-of-music-stase og nynner på «Do-re-mi» på jobb (og gjør ubevist miming med hendene opp i været samtidig - «Doe - a deer, a female deer, ray - a drop of golden sun...»). Og det festlige? Jo, flesteparten av menneskene var jo over 40 år, men alle hadde det like gøy tror jeg, også han vesle gutten som var kledd ut som nonne.
Etter forestillingen var oppgaven min å finne korteste vei til Kenneth og Kaja, som bor på Karihaugen. For opplysningens skyld: Karihaugen ligger et godt stykke ifra Oslo sentrum, faktisk helt på grensen til Lørenskog. Jeg endte opp med å vente på busstasjonen på buss 414. Det var da det slo meg: «Denne byen vil jeg ikke bo i. Basta.» Bare det å se det ekle toalettet og folkene som «vanket» der var nok. Oslo er en kald by, med folk som ikke bryr seg om hverandre, (menneskene kan være veldig ok, dog!) masse fæle biler og gater, tiggere og betongblokker. Uff uff uff.
Kaja og Kenneth (For nye lesere: Kaja er søsteren til Ane, og Kenneth, ja, det er kjæresten til Kaja) var veldig snille og hyggelige mot meg, jeg fikk velge sovesofa selv, faktisk (de har to, for tenk!) og på lørdagsmorgenen så laget Kenneth speileggfrokost til meg.
Så var det stuntet: Denne gang skulle jeg rekke å møte Åse Berit. Hun var på toget fra Kongsberg og vi avtaltes å møtes ved Nationalteateret. Mens jeg ventet la jeg merke til en kuriositet: En tigger som gikk rundt i dressjakke og bolebukse. Han som satt på siden av meg kommenterte «Dette er Norge, her har vi luksustiggere.» Jeg lo og la til «Harru femten kroner til en cappucino?». Litt slemt, kanskje, men det var nå litt festlig også.
Åse Berit kom hun, og vi gikk litt rundt (en sånnen gothbutikk butikkene på Paleet har masse Nemi-ting, btw! Nemi er kul.) før vi endte opp med å spise middag på Mamma Rosa. Det var nammnamm og sånt, og Åse Berit klarte å spise pasta uten å slurpe også! =) Etter det klarte hun å overtale meg om å være med på vorspiel hjemme hos noen hun kjente. Senere på kvelden skulle jeg på #lavvu-fest hjemme hos Lars Erik, men det viste seg snart at Lars Erik bodde langt ute på landet, og jeg måtte reise med bane og buss i nesten en time for å finne frem.
Åse Berit var veldig koselig å snakke med igjen, jeg synes det er synd at hun bor så langt borte, det hadde vært fint å tilbringt mer tid med henne, egentlig. Muff muff.
På #lavvu-festen var det masser av folk! Det var kjekt å treffe igjen alle, særlig Henriette, Lars Erik og Henriette som jeg ikke hadde sett på en stund. Jeg tror alle ble ganske så fulle den kvelden, egentlig, og det var veldig artig. [link]
Søndagen var ganske sløv greie, utenom at jeg og Kaja laget en kjempegod pizza. Vi glemte hvitløken oppi, men det gikk nå greit likevel. Så tok jeg banen inn til byen for å møte Ane og Christer, vi skulle på en liten Folk & røvere-dings på en plass som het Cafe con Bar. Det var ganske fullt der inne, så vi gikk og spiste først på.. gjett tre ganger - en italiensk restaurant. Jeg spiste bare salat da.
Det viste seg at det var en poesiaften som foregikk på Cafe con bar. Det var varierende kvalitet på det som ble fremført, så derfor ble jeg litt skuffet da det viste seg at Folk & røvere-delen bestod av at én mann stod på scenen og pratet litt i en sang som ble spilt ifra CD. Men sangene hørtes lovende ut, så jeg gleder meg til de kommer på plate engang i slutten av mai.
Mandag dro jeg på jobb. Ja, for Linpro har jo hovedkontoret sitt i Oslo. Jeg kjenner en del av folkene på Oslokontoret fra før, fra seminarer og irc og e-poster og telefoner, så det var ikke noe nytt sånt sett. Men jeg trivdes der, var med i litt diskusjoenr og sånt, og det var egentlig fint. Lunsj i foobar er fint. Jeg gjentok det samme på onsdagen før jeg reiste hjem.
Mandag KVELD, dog, da var det fylle igjen. Jeg var med Kenneth, Kaja, Christer, Nicolaas og Yngvild ut og spiste på en kinesisk restaurant. (Egentlig skulle vi til en plass som het «Bambus», men de var fulle, så skulle vi til «Curry & ketchup», men Yngvild likte ikke indisk mat.) Etter kraftig overbevisning fikk Kenneth Kaja til å gå med på at vi skulle ha fest hjemme hos dem, og etter en liten stund dukket Marita også opp. Vi holdt vel på til rundtom fem eller.no med heftig tequillashotting og sånt.
Tirsdagen var første mai, jeg hadde egentlig tenkt å dra inn til byen å ta bilder av de som gikk i tog og sånt, men den gang ei. Jeg tok istedet et par bilder i leiligheten til K&K, som er ganske så stilig innredet.
Bildene ifra Oslo, og forsåvidt ifra Praha også, kommer snaaart, jeg og Ane skal fremkalle og scanne (jeg trenger litt hjelp siden det er så mange bilder :=) ), men det må vente til jeg har fått lønn. (Her er bildene, red.anm.) [link]
Onsdagen etter jobb dro jeg ned til Oslo S, møtte Ane, og så satte vi oss på toget til Trondheim. Jeg hadde ringt dagen før og bestilt, og damen hadde vært så hyggelig mot meg atte. «Om jeg kunne få sitte på siden av venninnen min, som allerede har billett på plass 45 i vogn 444?» «Jada, såklart. Vil du betale med kort?». Jeg trengte ikke engang hente noen billett, jeg bare viste visakortet til konduktøren ombord. Og prisen? 280 kroner. Litt mer levelig enn flyprisene, og med minst like god service. Dog, det tok sin tid.
Turen ble vesentlig lettere siden Ane var med meg, det var veldig koselig, egentlig. Vi pratet om løst og fast, leste blader og halvsov, og ikke minst moret oss over konduktøren. Den ene konduktøren på denne turen var nemlig hypermorsom, han kom med festlive vrier på «I kantinen kan vi nå friste med, tja, f.eks. Kyllingfrikassé eller Biff Stroganoff,» (dette var det eneste de hadde å tilby), «og nå holdt jeg nesten på å glemme de lekre varme pølsene». Når han kom med serveringsvognen kom han med en rekke små morsomheter, så som «Er du sikker på at du ikke vil ha en slik velstandslefse?» eller «Fløy en liten påfyll gjennom toget». Dette er bra, NSB! Flott! Mere!
Resten av uken? Vel, jeg har gjort lite. Jeg fikk levert selvangivelsen på torsdagen. Noget for sent, men dog. Jeg hadde fått lov, da, far hadde ringt og spurt likningskontoret. «Jammen, selvsagt skal han ikke måtte reise hjem for å levere selvangivelsen!» hadde damen sagt. Det er flott å være folkeregistrert i en liten øykommune, egentlig. :)
Ellers? Jeg er tom for penger, jeg har 80 kroner liggende på pulten her som er det jeg har frem til lønningsdag. Og det blir egentlig ikke så mye lønn heller, siden det har blitt lite tid til jobbing denne måneden. Velvel, husleien er i det minste betalt. Det er nå egentlig min egen feil sånn som jeg har reist, så jeg har ingenting å klage over heller. :)
Jo! Viktig detalj! Jeg har fått ny hybel fra høsten av! Eller egentlig ifra 1. juni. I General Buddes gate, der hvor Sveinung og Ove og Thomas bor nå. Jeg snakket med Ove om det, for Thomas skal flytte til Australia for et år nå. Joda, rommet hans var ledig. Så dette blir flott! Nå får jeg boplass rett oppfor sentrum, og i mye koseligere lokaler også, med færre folk rundt meg, som jeg tilogmed kjenner. Ove kommer til å flytte ut derifra snart, dog, han skal flytte sammen med kjæresten sin. Så det blir et rom ledig der til høsten, altså. Anyone? =)
Ja, også har vi bestilt sydenferie, jeg skal reise sammen med Øivind, Tonny, Cecilie og Eli (den gamle Stavangergjengen, sånn utenom at Martin ikke kan være med :( ). Vi drar for en uke den 1. august, til et sted i Tyrkia. Ja, jeg vet Tyrkia ikke er så snille og sånt, men det var så og si det vi fikk for vår prisklasse og ganske begrenset tidsrom. Jeg gleder meg veldig! Det blir en kul gjeng.
OK, takk for meg! Fortsatt god helg. (denne helgen gjør jeg ingenting, neste helg blir det Grand Prix-fest med stil! Whee! Ja, også phy-konsert, da. Imorgen skal jeg hoppe strikk.)