Hallo, du. Nå er det sommer, vet du, ta på deg shortsen og løp ut i solen. Lek, flørt, ha det gøy!
Jeg sitter i Stavanger når jeg skriver nå. På terrassen, i fin sol, men med kald vind. Benji, hunden vår, gjemmer seg i hjørnet for å ikke bli blåst bort, men stikker forsiktig nesen ut likevel for å kjenne på noen av de spennende luktene som vinden har tatt med seg. Bærbaren min annonserer på sin nynorske «diffuske klokke» at nå er det «Helg!». Jeg tror den har rett. Dette er herlig avslappende.
Jeg flyttet faktisk dagen etter forrige dagbokentry. Det var en fredag, og jeg syklet hjem fra jobb. Det var grusomt regn, og bakkene var lange og harde. Det tok lang tid før jeg var hjemme på Voll. Før jeg hadde kommet frem hadde jeg bestemt meg: «Nei, nå har jeg fått nok. Nå flytter jeg!» Så det gjorde jeg. Jeg tok frem den største ryggsekken, brettet sammen nok rene klær for noen dager, og kastet oppi, sammen med Natalie, bærbaren min. Deretter syklet jeg i vei, i regnet, ned til Sveinung, og la meg inn på det nye rommet mitt.
Det var det! Så enkelt var det å flytte! En time tok det kanskje. Wheee! Jeg var endelig fri! Borte ifra Slobodan, avstander og plagsomme datavollere [link]! Nå skulle jeg aldri mer ta bussen! Jeg rakk ikke å skifte engang før selve bursdagsfesten til Sveinung begynte, og det var ganske koselig der nede etterhvert. Omsider dukket Heidi opp, og med seg hadde hun en flaske whisky til meg, så da ble det ordentlig fest. Jeg følte at General Buddes-stemningen kom over meg, og spanderte til både den ene og den andre. Jeg skjønte at dette kommer til å bli dyrt i lengden.
Hvordan kom jeg meg egentlig på plass der nede da? Jeg hadde jo ingen seng, jeg hadde tenkt å vente til lønningsdagen med å kjøpe det. Jeg brukte derfor soveposen som underlag og den vanlige dynen min oppå. (Jeg syklet opp på Voll nok en gang bare for å hente dynen og post. Ja, for jeg har selvsagt ikke meldt noen adresseendring enda!) Og så lånte jeg Ove sin overmadrass. Og nå har jeg fått lov av Ove til å få låne sengen hans inntil han kommer hjem igjen fra Bergen, og innen det skal jeg nok ha fått kjøpt meg en seng.
Ja, det ble ingen seng på lønningsdagen, for de økonomiske nedetidene fra forrige måned forfulgte meg enda, det var masse regninnger å betale, inkassovarsel fra NRK og ikke vet jeg. (Huff, jeg betaler NRK-lisens!) Jeg og Sveinung fikk fint kontakt i leiligheten, jeg mener, vi kjenner jo hverandre fra før, men vi har jo ikke levd så tett innpå hverandre før. Jeg tror det kommer til å gå glimrende, det virker som om begge er snille mot hverandre og vi samarbeider når det trengs. Jeg håper ikke personen som skal ta over etter Ove blir en masete plageånd! :=)
Ja, det var en stund snakk om at det kanskje skulle bli Ane, men det kan bli litt vanskelig iogmed at hun sannsynligvis allerede har signert ny kontrakt på Voll, og at Ove og kjæresten hans sannsynligvis ikke kommer seg ut før i september en gang. Jeg håper vi klarer å finne en hyggelig person der, helst noen vi kjenner eller kan bli kjent med, tror jeg. Gjerne en jente. «Vi kan finne en søt fjortis på videregående» var et av forslagene vi spøkte med. «Neida, Ingrid, det er helt greit at du går rundt i undertøyet, vi tar oss ikke nær av sånt. Vi er åpne personer. Sant å si forventer vi at du også skal være like åpen.»
Søndagen var André snill og hjalp meg å flytte. Vi fikk låne bil av svigerfaren hans (du vet, han Skirnir, presten fra Island. Han er snill som dagen er lang.) og en tilhenger av Esso, og fylte opp. Jeg merket fort at formen min var på nivå «IT-konsulent» i bæringen. Etter å ha lastet av igjen oppe i General Buddes gate kom den største utfordringen, det vi hadde gruet oss til - å rygge med tilhenger. Det var rett og slett umulig å komme ut ifra oppkjørselen. Uansett hvordan man svingte tok tilhengeren sin egen vei, som alltid var feil vei.
Til slutt kom husverten ut og tilbød seg å hjelpe oss, og han fikk det til med én gang. Lytt til erfarne tilhengerfolk! Sving i tide! Det er ingen skam å kjøre fremover! Dagen ble avsluttet med at André fikk mat og øl, slik tradisjonen tilsier.
Mandagen? Ja, da skulle jeg altså sykle til jobb for første gang ifra min nye lokasjon. Jeg hadde gledet meg til å få kortere vei. Og hva skjer? Jo, i første veikryss setter giren seg fast i hjulet slik at sykkelen blir totalgnøkket. Jeg går tilbake igjen, henter penger, går ned til byen og kjøper busskort. Jippii! Jeg som skulle spare så mye busspenger. :/
Katter. Ja, det er katter i leiligheten. Sveinung har en søt liten rakker som heter Hermes, og i tillegg passer han Linux for Heidi, katten som de hadde sammen tidligere. De utgjør en livlig gjeng. De begynner gjerne klokken 05 om morgenen med å løpe frem og tilbake i gangen, klatre opp og ned, snike mellom cornflakesesker og makaroniesker oppå skapet og selvsagt å rive ned duken på bordet med alle tingene oppå. Dagen etterpå ser det ut som om resultatet av en Tom & Jerry-episode. Men hvem kan vel unngå å tilgi dem når de kommer kosende inntil deg for å si god morgen, kommer krypende inn på soverommet for å si god natt, eller rett og slett bare lukker øynene i ren nytelse når de blir kost med i sofaen?
Her om dagen var Hermes ute for første gang. Han har hele oppveksten vært en innekatt, og nå ville Sveinung se hvordan det gikk ute. Etter en god stund skrapet det på døren. Der stod det en stolt liten katt, kry som en hane. For hva hadde han vel ikke med seg? Jo, en fugl han hadde fanget. Lille Hermes hadde vært ute på jakt! Dagen etterpå får han være ute igjen, og også da kommer han hjem med en fugl! Jeg tror det er best vi holder ham innendørs igjen nå, før en eller annen fugleart blir utryddet på Møllenberg.
Møllenberg, ja. Ja, jeg er overveldet over hvor mange jenter det er på butikken her. Hallo! Det er ingen pensjonister eller barnefamilier nede på sentrale Møllenberg, så i butikkene er det bare masse oversøte selvstendige jenter i 20-årene med stilige klær og pene smil. Her kan jeg trives! =) (OK, selve leiligheten vår ligger jo i enden av Møllenberg, opp mot Festningen, hvor det egentlig er mest småbarnsfamilier. Men butikkene, de ligger jo nedi der! I tillegg er jo Ultra rett i nærheten, Ultra er en sånn butikk med tusenvis av forskjellige varer fra forskjellige land, hvor man blir fristet til å kjøpe alt mulig rart. Dette kan bli dyrt.)
Vel, nok om leiligheter. Det er mye prat om leiligheter og innredning og plassering og sånt i vennekretsen vår nå. Så og si alle har kjøpt eller funnet sentrumsnær leilighet, og ord som «Ikea», «planløsning», «kjøleskap» og «avbetaling» strømmer frem og tilbake på fester. Jeg antar det roer seg snart. Jeg gruer meg til det blir «babyseng» og «barnevogn» som blir ordene som flyter. =)
En av dagene ble jeg invitert med på middag av Sveinung. Han laget Chili con carne, på den skikkelige måten, som tok flere timer. Og til dessert hadde han laget noe nydelig noe med vanlijeis og bjørnebær kokt med rødvin. Han dekket ordentlig til, med sølvfat og duk, og sammen med Heidi og Linda (kjæresten hans) spiste vi en fortreffelig middag. Det var stil over det hele, men det var koselig også. Sveinung kan å imponere, det er ihvertfall ikke til å legge under noen stol.
Torsdagen reiste jeg altså til Stavanger. Det hadde vært litt vanskelig å få billetter denne helgen, og enda verre var det å få billett til hjemreisen. Jeg må nemlig egentlig hjem så jeg kan være med på møtet i Gradsutvalget på mandag, men når det skal være så vanskelig, og utvalget ikke tilbyr seg å kjøpe noen fullprisbillett, så kan det være det samme. Så jeg tror jeg blir her til tirsdag eller onsdag.
Jeg var i litt svingende humør på torsdagen. Mens jeg satt på flybussen ut til Værnes var jeg veldig trist og nedfor, jeg satt og smågråt litt for meg selv. Men så, da jeg landet på Gardermoen (ja, jeg flyr jo alltid SAS for å få Eurobonus-poeng, og SAS til Stavanger går alltid via Gardermoen. Og da får jeg dobbelt så mange poeng også. Triste saker. :=) )
Ja, men da jeg landet på Gardermoen var humøret helt annerledes. Det gjør noe med meg å fly. Jeg får perspektiv på ting, jeg blir glad, jeg får håp og drømmer. Jeg var nærmest overlykkelig der jeg gikk rundt på flyplassen med «Thievery Corporation» i øreproppene mine, jeg sendte tekstmeldinger med «Jeg er glad glad glad glad glad!» og var bare helt oppe i skyene. Herlig følelse! Og ikke var det noe spesielt heller, og ikke hadde jeg hatt noe rart i teen min på flyet. Ikke som jeg visste om engang. :)
Lykken ble enda større da flyet videre svingte over Stavanger i innflygingen. «Ååå, Stavanger! Min elskede by! Her vil jeg leve, her vil jeg bo!» det var alt for lenge siden jeg hadde vært hjemme nå, det merket jeg. Det var herlig å være hjemme igjen! Men hva skjer når jeg lander? Brudd i lykken! Ingen som møter meg, ingen som ville hente meg! snufs! Telefonsvarerbeskjed fra mor: «Ta bussen inn til byen!». Dette var da skrale greier, tenkte jeg, menmen. Det var koselig å se igjen Maren (søsteren min, vet du) og mor i byen, jeg kjente ikke igjen Maren med en gang, hun hadde fått så langt hår!
På kvelden, da dro vi inn til byen igjen, mor, far og jeg. Det var såkalte siddisdager, det var satt opp scene midt i byen, og alle butikkene var åpne til midnatt. «Halle byen heile kvellen» som det heter. Vi satte oss på en uteservering og drakk litt øl, og så gikk vi bort til scenen.
Det er nemlig slik at søsteren min er med i «Stavanger Cheerleading», og de skulle danse idag. I tillegg var det en såkalt auksjon, hvor Steinar Lyse var auksjonarius og man bydde med «Siddis dollars», som man fikk utdelt når man handlet i butikken den dagen. Det ble auksjonert bort alt ifra signerte fotballer til gullur og serviser. Auksjonen ble helt ødelagt av at en gjeng unge gutter hadde klart å rappe en hel eske med slike «dollars», og kom med bud på 500 000, mens resten av folket stod der med kanskje 3 000 slike penger i hendene.
Men søsteren min og de andre var veldig flinke til å danse. Jeg må si jeg var imponert. Dog ble jeg fortalt i etterkant at showet dems egentlig skulle være annerledes, de skulle ta masse splitthopp og slå hjul og slike ting, som det ikke var plass til på den lille scenen.
Etterpå var jeg med foreldrene mine for å lete etter en koffert. De skal reise på øyloffing i Hellas, og trengte en ryggsekk som passet til dette formålet. Jeg tror ikke de fant noe. Men, vi fant noe annet veldig artig. En Clarion-koffert av største merke. Og til bare 499 kroner! Borte i hjørnet stod det tilsvarende kofferter i samme størrelsen, de kostet 1999 kroner. «Men han va nå jysligt tonge», sa jeg. Så vi åpnet opp kofferten og tittet inni hva det kunne være. Og hva finner vi? Jo, enda en trillekoffert! Også denne kofferten var tung! Hallo! 500 kroner for en haug med tøffe trillekofferter, akkurat som slike russiske dokker. Jeg og faren min var helt i hundre, dette var jo kjempemorsomt. Vi måtte bare kjøpe dette, om ikke annet så bare for å finne ut hvor mange kofferter som var inni! Men neida, den teite moren min kom og stanset oss. Muff!
Så gikk vi ut og drakk mer øl. Jeg ble skjenket av foreldrene mine! Fysj å fy! Men de ble nå ganske artige etterhvert, det var veldig morsomt. Og vi gav oss da ganske tidlig, så det ble heldigvis ikke noen fylle utav det heller. =)
Igår? Ja, da stod jeg tidlig opp. Jeg hadde avtalt å møte Cecilie etter at hun hadde fått vite om og hva hun eventuelt ville komme opp i til muntlig eksamen, så jeg gikk av bussen utenfor Stavanger katedralskole, hvor jeg bare hørte masse jentehyl. De fleste av hylene hørtes veldig lykkelige ut, mens andre igjen var døden nær av sorg. Cecilie tilhørte den siste gruppen, hun hadde kommet opp i historie. Blapp, da kom jeg ikke til å få se så mye av henne denne helgen. Vi gikk og spiste softice, jeg prøvde å trøste henne litt (jeg overdriver jo her, hun var jo ikke helt på grøten, heller :=) ), og pratet litt. Også gikk hun hjem for å lese.
Jeg dro ut til jobben til far, som også er jobben til Tom, tremenningen min. Vi satt der og nerdet og pratet litt, deretter dro vi hjem til søsteren hans. Søsteren til Tom, som selvsagt også er min tremenning, er veletablert med hus og familie, og jeg og Tom løp frem og tilbake i hagen sammen med ungene og hunden dems, som egentlig het Cindy, men som bare reagerte på «pus». (Det er en hund som i tillegg pleier å spise gress, så det er en slags hundkattsau, kanskje. :=) )
Så fikk vi grillmat, og det var godt og koselig, og deretter ville ungene leke enda mer. Nå ville de spille fotball. Vi kom oss bort på fotballbanen, og flere andre unger fra nabolaget strømmet til. Det var veldig artig, det var lett å se at barnene hadde det gøy. Tom var «Onkel Tom», og jeg var «han der» eller «du der». Etterpå, da kjørte vi innom videobutikken på Tasta og leide en film, «200-års-mannen» med Robin Willams. Den handlet om en robot som hadde følelser og sånt. Helt ok film, litt søt, selvsagt.
Så nå har jeg bare spist litt ferske reker og sånt, og har ikke noe særlig med planer utover. Jeg får forhåpentligvis treffe Cecilie en gang etter helgen når hun er litt mindre eksamensrettet i tankene sine. Jeg får sove i søsteren min sin dobbeltseng her, de har nemlig sjonglert helt på sengene og laget dobbeltsenger på hvert eneste rom, så det er ingen ordentlig plass for meg å sove lenger her, snufs!
Jeg vet det ikke er gått to uker siden sist entry, men jeg hadde litt å si, så jeg bare sa det nå. Her er forresten litt betrakninger omkring hjemstedet:
Jeg tok siste bussen hjem igår, dvs. siste ordinære buss. Og siden foreldrene mine har plassert huset sitt så langt ute på landet, med bompengetunnell og alt er det ingen som tar taxi hjem dit. Alle tar bussen, voksen som ung. Slik også på kvelden. Så på bussen var det masse fulle 40- og 50-åringer. Tenåringsjenter kommer på bussen, f.eks.: «Hei, tante Hilda! Ka nå du ha våre ude på?» «Tihihihihihih, eg har.. eg har våre på byn!». Eller hva med den lokale helten? «Me drakk någe så forjææææævligt», «Eg e lenchmaen her ude, eg fylle med! Fylle med på alt!»
Men det er nå koselig også her. Far forteller om at han har vært nede på Vikevåg og kjøpt agurker og tomater på kaien. Det er selvbetjent bod som står der nede, man bare legger igjen penger for det man har kjøpt. Man stoler på folk her ute.
Jeg får se hva som skjer fremover. Sikkert mye sløving og sånt, men jeg skal jobbe litt også. Hjemmekontor. :=) Jeg skal være hjemme igjen til helgen, da er det jo St. Hans-aften, eller Sangtans som jeg trodde det het før. Det blir sikkert grilling og noe koselig.